På tide å pusse opp hagen?

Dronninga Euphemia
Del:

– Hagen skal berike livet



En vakker hage kan være en oase av ro og glede i hverdagen. Landskapsarkitekt Ragnhild Momrak fra Dronninga landskap deler sine beste tips til hvordan man skaper en hage som både er trivelig for mennesker og gir livsgrunnlag for dyr og planter.


– Vi nordmenn skiller oss nok litt ut sammenlignet med de andre nordiske landene og resten av Europa. Europeisk hagekunst er ofte mer stivt og man skal kontrollere naturen.


– Her i Norge er vi opptatt av å ha hagene mer naturlige og å bevare naturen slik den er. Når vi lager en hage, prøver vi å hegne om naturen og heller bygge rundt den. Det ligger i vårt DNA, sier landskapsarkitekt, partner og faglig leder Ragnhild Momrak i Dronninga landskap.


Dronninga landskap er et av Norges fremste landskapsarkitektkontorer og jobber med alt fra mindre gårdsrom og hager, til store parker, gater, plasser og prosjekter på byplannivå.


De 13 landskapsarkitektene har jobbet med noen av landets mest kjente byrom, inkludert Dronning Eufemias gate i Bjørvika, Sandvika elvepromenade og Kirkeparken i Tromsø.


Dronninga har også jobbet med flere private hager.


– God landskapsarkitektur må ta hensyn til omgivelsene og landskapet, samt hva som er bruksområdet. Dermed vil et prosjekt bli svært forskjellig fra gang til gang.


– Når det er sagt, er vi veldig opptatt av det grønne. Vi vil ha så mye plante- og dyreliv inn som mulig. Vi vil også ta vare på det naturlige som allerede er der, og tilgjengeliggjøre naturen slik at den kan nytes på en bedre måte, sier Momrak.

Hage i Ås 4
↑ Syv hagerom i ett

Det er kanskje ingen overraskelse at Ragnhild Momrak selv har en svært spektakulær hage hjemme i Ås.


Hun forteller at da de kjøpte boligen for 30 år siden var hagen ganske spartansk og ordinær, men hadde noen gode kvaliteter de kunne bygge rundt.


– Det var relativt flatt, men det var noen flotte gamle busker og trær vi ville beholde. Det første vi gjorde var å plante en bøkehekk som rammet inn hagen i flere deler. Det var for å skape forskjellige hagerom der hvert rom hadde sitt eget tema.


Et rom er dedikert til kjøkkenhage. Et annet er mer for selskaper. En mer åpen plass gjør seg godt for spill og hageleker. Momrak plantet også flere frukttrær på et dedikert sted i hagen.


Totalt har hagen til Momrak syv rom som en slags forlengelse av huset.


– Det handler om å lage en hage som gir berikelse i livet. Det skal være et sted du ønsker å oppholde deg så mye som mulig. Ved å dele inn hagen i flere rom, får man variasjon og hver og én i familien kan få en del av hagen til det de liker, sier Momrak.


Rom for både mennesker og dyr


– En god hage tar utgangspunkt i tomten. Sollys, skyggeforhold, vær og vind, utsikt - det er bare noen av elementene man må ta hensyn til. Man må også vite hvor mye tid man ønsker å bruke. En hage skal være en berikelse i livet, ikke en tvangstrøye som gir deg dårlig samvittighet.


På spørsmål om hva Momrak mener er en god hage, trekker hun frem mangfold. Man bør ha forskjellige typer planter og vekster. Man bør også tilrettelegge for at hagen er et trivelig sted for planter, dyr, insekter og smådyr.


– Jeg mener man bør ha mange ulike planter, trær og busker så mye som mulig. Forskjellige planter oppfører seg annerledes gjennom året. Det vil gi en fest av forskjellige farger og uttrykk. Ikke ha for mye plen. Tilpass plantene etter forholdene i hagen. Noen planter trives best i skyggen, andre i direkte sollys.


– Har man naturlige elementer i hagen, som høydeforskjeller, trær eller skog, prøv å behold dette eller bruk det som en del av hagens utforming så mye som mulig. Bygg hagen rundt og tilpass den slik at du kan beholde de naturlige elementene, forteller Momrak.


Hun mener for mange har en monoton hage preget av lite variasjon. Den tradisjonelle tujahekken skulle hun gjerne sett at flere norske hager droppet en gang for alle.


– Hjerte mitt blør når jeg ser en flott tomt med masse potensial som kun består av en steril gressplen med tujahekk rundt.


– Det er litt slemt mot tuja. Det er en solid busk som er vintergrønn, men den har blitt så masseprodusert og billig at den er nesten over alt. Det er så mange andre busker som gjør akkurat den samme jobben og som ser så mye bedre ut, sier Momrak.