Sigurd Wongraven om musikken, vinen og kunsten

Han er en av Norges mest kjente artister som vokalist i black metal-bandet Satyricon. Det norske bandet ble dannet i 1991 og er i dag et av verdens mest kjente band innenfor black metal-sjangeren.

Wongraven har derimot flere lidenskaper. Og musikk er bare én av dem. En annen er vin. Wongraven slapp sine første to viner i 2010, med djevler på etiketten, og startet Wongraven Wines i 2012 med stor suksess.

– Livet til alle mennesker består stort sett av hverdager. Man jobber for basale behov som mat, tak over hodet og sosiale forhold. Det er enkle greier. Da er spørsmålet: Trenger vi noe mer? Noen av oss gjør det. Det er her kunsten kommer inn, sier Sigurd Wongraven.

En mindre kjent side av Wongraven er kunstinteresseren, og han har en omfattende samling fra norske og internasjonale kunstnere.

– Kunst er et begrep som favner så mye mer enn bare bilder. Å male og tegne utgjør en egen kategori av kunstnerisk uttrykk. Det samme gjelder for en komponist, manusforfatter, forfatter eller musiker. Alle uttrykk innenfor det auditive, visuelle eller litterære er kunst, sier Wongraven.

En kontrast til hverdagen

Sigurd Wongraven gjorde sitt første kunstkjøp i 2010. Det var et trykk fra 1900-tallet av Åsgårdsreien, laget av den norske kunstneren Peter Nicolai Arbo. Det ble kjøpt hos Christiania Kunstforlag. Originalen er i dag utstilt på det nye Nasjonalmuseet i Oslo.

Det er ikke penger eller investeringer som er motoren bak Wongravens interesse for kunst.

– Det var overraskende å få tak i bildet for 1000 kroner, men jeg tror ikke det var et kupp. Hvis jeg hadde solgt det i dag, ville jeg sikkert fått noen få tusen kroner mer enn jeg betalte, sier Wongraven.

Siden “debuten” med Åsgårdsreien har Wongraven kjøpt utallige bilder.

– Jeg synes det er helt greit å kjøpe trykk. Når man kjøper en original, begrenser man ofte budsjettet veldig. Det kan være et kunstverk selv om det er laget på litografistein eller på en dyr plakat ved silketrykk. Det er rom for begge deler.

Wongraven forteller at god kunst gir en opplevelse som er større enn hverdagen.

– Det blir en form for positivt ladet flukt. Man trer inn i noen følelsesmessige soner og kan oppleve noe som er større, sterkere, dypere og vakrere enn hverdagen, sier han.

Hjemme hos seg selv er veggene kledd i billedkunst. Det er ikke sterkt kuratert. Hvert bilde forteller sin egen historie og er sin egen majestet.

– Kommer du inn i et hus med masse bilder som matcher hverandre perfekt, og hvor bildene matcher fargetonene i huset og verkene åpenbart er valgt ut for å stå i stil med interiøret, har det vært noen interiørentusiaster på ferde.

– Folk som er ordentlig opptatt av kunst, tenker ikke sånn. Kjøp bilder fordi du synes det er fint. Det gir mye mer verdi enn at det matcher spisestuebordet med tilhørende spisestoler, råder Wongraven.

– Hva tenker du da når du ser et hjem hvor kunsten blir brukt som interiør?

– Jeg forakter det. Det er jåleri og veldig langt unna det jeg mener kunst handler om. Man kjøper et bilde fordi det gjør deg rørt på en fin måte. Det skal fylle deg med energi eller få deg til å tenke dypt, eller ta deg inn i noen indre rom i deg selv og gjøre deg tankefull eller sette deg i en stemning du liker.

“Kunst er hjerteblodet av et menneske.”

Wongraven forteller at han liker symbolisme, impresjonisme og surrealisme. Han trekker frem kunstnere som Edvard Munch, Salvador Dali og Theodor Kittelsen.

Sigurd Wongraven er spesielt opptatt av Edvard Munch. I fjor hadde Satyricon en utstilling på det nye Munchmuseet i Bjørvika. Et spesialkomponert musikkverk av Satyricon ble koblet sammen med et utvalg malerier og grafiske arbeider av Munch.

Han viser til kunstnerens kjente sitat:

“All kunst, litteratur og musikk blir produsert med ens hjerteblod. Kunst er hjerteblodet av et menneske.”

– Det er sikkert flere tolkninger av hva han mener, men jeg antar at det han mener er at man ikke driver med kunst kun fordi man mestrer det. Man blir ikke drevet av kunst fordi man kan alle teknikkene og triksene i boken. Man er kunstner, enten det er maler, musiker eller forfatter, fordi man har en indre lyst. At man mestrer faget er en konsekvens av at arbeidet er drevet av en indre lyst, sier han.

Noen ganger føles det bare riktig

Wongraven kjøper kunst fordi han liker det, uten å være motivert av gjøre en god investering.

– Jeg kjøpte et trykk av "Kosmos" fra Pushwagner (1998) for 25.000 kroner. Det er “basically” en high-end plakat. Det er et veldig fint motiv, men prisen var egentlig helt på trynet, og jeg vil aldri få tilbake de pengene.

– Jeg likte derimot bildet såpass godt, og det står seg fint hjemme hos meg selv. Det er dét kunst handler om.

Et av de nyeste verkene i samlingen til Wongraven er fra sveitsiske Thomas Mustaki.

– Han har et litt sånn abstrakt, urbant uttrykk som jeg liker veldig godt. Det var litt tilfeldig at jeg fikk tak i dette her gjennom en kunstinteressert venn. Det var egentlig ikke til salgs, men jeg fikk mast meg til det, sier Wongraven.

– Hva er det med dette bildet som gjorde at du måtte mase deg til det?

– Det er noe spesielt med kunst. Noen ganger kan du sette ord på akkurat hvorfor du vil ha det og det verket. Andre ganger er det kun en følelse, som at det føles riktig å eie det. Dette bildet av Mustaki er et slikt:

– Det føltes bare riktig.